Om mobbing

Ulike former for mobbing

Tradisjonell mobbing, fysisk mobbing:
Det er langt vanligere at gutter bruker denne formen enn jenter, og fysisk mobbing er generelt ikke den mest utbredte typen. Fysisk mobbing er sjeldent taus, slik at verbal trakassering er en sak i tillegg. Den vanligste formen for tradisjonell mobbing er ondsinnet erting, og den brukes av både gutter og jenter. Utfrysing er en tredje type, og den er relativt sett mest brukt av jenter. En annen og viktig side ved tradisjonell mobbing er hvorvidt den er åpen eller skjult. Med åpen mobbing mener en her at tegnene er tydelige for mobbeofferet og andre som er til stede, mens skjult mobbing er bruk av kamuflerte eller tvetydige tegn. Mobbing mellom jenter har ofte preg av skjulte tegn, men ikke alltid.

Digital mobbing:
Hovedmotivet for å mobbe andre på tradisjonell måte og digitalt er det samme; makt over den man utsetter for noe negativt og tilhørighet til/med de man plager samen med; proaktiv aggresjon. Forskning viser imidlertid at de som driver med digital mobbing selv også ofte blir utsatt for det, samtidig som de som blir utsatt for tradisjonell mobbing har en økt sannsynlighet for å mobbe digital. Hevnmotivet blir av mange forskere trukket frem som et viktig tilleggsmotiv når det gjelder digital mobbing, det er altså lettere å ta igjen når man ikke ser personen. Mange velger også denne formen for mobbing fordi voksne ikke i samme grad er til stede på den digitale arena sammenlignet med den fysiske, dermed kan det være vanskeligere å oppdage denne type mobbing.

Skjult mobbing:
Skjult mobbing har et uttrykk som ofte virker udramatisk og ufarlig for utenforstående og derfor tror voksne gjerne at vanskene ligger hos offeret. «Hun er jo så stille og forsagt», eller han har jo en veldig spesiell væremåte». Skjult mobbing kan ofte foregå over svært lang tid og for mange kan plagingen medføre psykiske og sosiale vansker gjennom hele livet. Når en elev utsettes for skjult mobbing er det en særlig stor utfordring å få tak i samspillet fordi aggresjonene som utøves ofte har et lite dramatisk uttrykk. Fysiske voldshandlinger er synlige, og trakassering ved bruk av stygge ord er hørlig, men når noen plager medelever indirekte, er aggresjon fordekt. Indirekte mobbing består av mange ulike teknikker som varierer, men som har det til felles at de ikke har et tydelig aggressivt uttrykk slik som slag, spark og stygge bemerkninger. Skjult mobbing starter ofte med baksnakking og ryktespredning om en person. Prosessen foregår ved at en elev begynner å snakke negativt om en annen elevs utseende, personlighet eller handlinger til andre. Det trenger ikke være slik at personen objektivt sett skiller seg ut fra andre, men når noe blir sagt lenge nok har det en tendens til å fete seg som en sannhet.

Skjult mobbing kjennetegnes best ved krenkende og nedlatende handlinger, kommentarer, blikk, unngående atferd, «stå i ring og blikke», og varer bare noen sekunder, men ødelegger dagen. Kroppslige uttrykk som hevet øyebryn, skuldertrekk, ingen reaksjon i det hele tatt – når det burde vært det, og «kald skulder» kan også defineres for krenkende atferd når det er langvarig og rammer èn person. Mange vil si at det forekommer i jentegrupper og i jentegjengen, men det er også en atferd som er nokså vanlig blant gutter.

Skjult mobbing forekommer i alle sosiale lag, gjerne blant smarte og sosialt kompetente elever, kreative og språksterke. Skjult mobbing stoppes MEST EFFEKTIVT ved at lærer SER og forteller at det som ses er skadelig for samspill og for den enkelte elev. Skjult mobbing medfører ofte at noen er/blir syk, får uspesifiserte plager som hode og magevondt, og skjult mobbing er den faktoren sammen med digital mobbing som kan prege angst for livet. Skjult mobbing MÅ defineres i forkant av undersøkelser, for på den måten forstår elevene hva de skal respondere på ved undersøkelser. «Innblikk» av Tove Flack er en virksom undersøkelse. Skjult mobbing leder til sosial angst, at elever føler seg ubrukelig, at ingen vil være venner, svikt i selvtillit faglig og sosialt, spiseforstyrrelser og skolevegring.

Skjult mobbing:
Negativ og skadelig kommunikasjon (direkte, indirekte og på nett) Tove Flack: skjult mobbing:
https://laringsmiljosenteret.uis.no/skole/mobbing/

FUG skjult mobbing:
http://www.fug.no/skjult-mobbing.147673.no.html

DIREKTE MOBBING skjer når angrepet er åpent. Direkte mobbing kan være fysisk mobbing med slag, spark eller verbal mobbing med skjellsord, krenkende og hånlige kommentarer eller trusler.

INDIREKTE MOBBING er sosial mobbing gjennom for eksempel utestengning, ryktespredning eller lignende. Å bli frosset ut, å ikke få være med i venneflokken og å bli baksnakket, er også indirekte mobbing og går ofte under begrepet ”skjult mobbing” (Hentet fra www.ung.no)

Det begge formene har til felles, er at mobbingen oftest foregår uten voksne til stede som kan gripe inn og stoppe den, og derfor kan være svært vanskelig å oppdage. De som står bak mobbingen, er gode på å time den, og passer på å ikke bli ferska. I tillegg utføres særlig den skjulte mobbingen ofte av barn og unge som er populære, har en sterk posisjon og er godt likt av voksne. Det kan gjøre det ekstra vanskelig for oss å forstå og tro på det den mobbeutsatte opplever.

Undersøkelser viser at skjult mobbing er blitt det vanligste, men at den fysiske mobbingen er råere enn før. Da er det viktig at vi voksne blir ekstra på vakt og griper inn når vi hører om- eller er vitne til:

Utfrysning: Fravær av handling: Ignorere/ikke å regne med eller invitere, prat som stilner og avvisende kroppsspråk
Falske venner: Relasjoner bygget for å komme i en spesiell posisjon, oppnå goder som å komme nærmere noen man liker og ønsker å ha for seg selv. Ender ofte med, for den mobbeutsatte, uforståelig opphør av kontakten
Baksnakking: Foregår innenfor sirkelen mellom barn/unge som kjenner hverandre. Påvirker deres holdning til andre. Resulterer ofte i andre typer mobbing som utfrysning og ironi/spøk
Ironi/spøk: Latterliggjøring i plenum, falsk latter, hemmelig fnising
Ryktespredning: Offentlig informasjon/fakta blandet med private antagelser og/eller ”intime” detaljer som gjør historien ekstra god, får folk til å lytte, gir fortelleren følelsen av å bli beundret og gjør den lett å dele med andre
SMS og nettmobbing: Personlig informasjon legges ut på nettet, bilder tas ut av kontekst og spres mot deres ønske og viten. Latterliggjøring og uthengning i kommentarfelt og blogginnlegg.

Sårbare grupper i samfunnet: homofile, unge innvandrere…:
https://laringsmiljosenteret.uis.no/skole/mobbing/

https://www.udir.no/nullmobbing/