Hovedmeny
Målgrupper

Skoler

Alle skolene i Kongsberg kommune jobber for å forebygge mobbing og styrke det positive skolemiljøet. Opplæringsloven § 9a – 3 og 4 ledd omhandler skolens aktivitetsplikt.

Skolens aktivitetsplikt kan deles inn i fem delplikter:

  • Plikten til å følge med
  • Plikten til å gripe inn
  • Plikten til å varsle
  • Plikten til å undersøke
  • Plikten til å sette inn tiltak

Forebygging

Velg hvilken skole du ønsker å vite mer om.

Berg skoleEfteløt skoleGamlegrendsåsen skoleHvittingfoss skoleJondalen skoleKongsgårdmoen skoleMadsebakken skoleRaumyr skoleSkavanger skoleSkrim ungdomsskoleTislegård ungdomsskoleVestsiden ungdomsskoleWennersborg skole

Berg skole

 

Berg skole jobber hele tiden for et godt skolemiljø.

  1. Alle voksne ved skolen har fokus på å skape gode relasjoner mellom elever, kollegaer og hjem-skole. Dette resulterer i et godt skolemiljø for elevene. Viktige elementer i dette arbeidet er:

* God klasseledelse som bidrar til å bygge et positivt og støttende miljø.

* Aktiv bruk av læringspartnere slik at alle elevene i klassen blir godt kjent med hverandre og lærer å samarbeide.

* Aldersblandet faglige og sosiale aktiviteter.

* Faste inspeksjonsrutiner. Det skal være nok voksne ute i friminuttene og disse skal følge med elevene i aktivitet for å skape trygge rammer og fange opp eventuelle uønskede hendelser.

* Oppfølging av elever som opplever krenkende adferd eller mobbing. Vi har egen handlingsplan dersom mobbing skulle forekomme.

* Oppfølging og veiledning av elever som har problemer med samspillet.

* Felles aktiviteter i storefri ved behov.

* Klassevise klubber på SFO for å bygge gode relasjoner.

* SFO arrangerer julebord, Halloweenfest, og Barn hjelper barn aksjon for alle elevene på skolen.

 

  1. Elevene er også aktive i arbeidet med et godt skolemiljø. Viktige elementer i dette arbeidet er:

* Elevråd for 1.-4.klasse

* Fadderordning mellom 1. og 4. klasse

* Elevene planlegger og har ansvar for ulike aktiviteter gjennom skoleåret.

* Faste aktiviteter sammen med Kongsgårdmoen.

 

  1. For at skolen skal være et trygt og godt sted for alle elevene er det viktig at vi har et godt samarbeid med FAU og foreldrene. Viktige elementer i dette arbeidet er:

* Klassetelefon for enkel hjem-skole kontakt

* Foreldremøter, klassevis og felles foreldremøter for hele skolen

* Utviklingssamtaler to ganger i året

* Ekstra samtaler ved behov

* Foreldredeltakelse i skolehverdagen

Efteløt skole

Positivt skolemiljø tiltak:

Skolemåltidet onsdager hvor elever og ansatte nyter god mat tilberedt av Efteløt bygdelag. Måltidet serveres i gymsalen.

Fadderordning 1.tr – 6.tr. og 2.tr – 7.tr.

Trivselsledere

Aktivt elevråd

Løpende fokus på fokusområdene, analyse av resultater som er relevante for oss på Elevundersøkelsen og trivselsundersøkelsen. Evaluering av tiltak og arbeidet med det positive skolemiljøet på Efteløt skole.

Arbeid kontinuerlig med læringsmiljøet i klassene og på trinnene.

Overgangsmøter barnehage – barneskole og barneskolen – ungdomsskole. Vi har egen plan for begge overganger. De nye 1. klassingene har inntil 10 besøk før førskoledag i juni og spiser med på skolemåltidet.

Fagmøter på tvers med ungdomsskolen og de tilhørende barneskolene, og  ansatte i tilhørende barnehager og 1. klasselærere. Dette for å sikre et helhetlig skoletilbud.

 

Ansatte på Efteløt skal:

Arbeide systematisk hele året for å skape og opprettholde et positivt skolemiljø.

Arbeide for å skape gode relasjoner til alle elevene på skolen, ved å være trygge og tydelige voksne for elevene.

Arbeide for å skape og opprettholde en god og åpen kommunikasjon med de foresatte.

Være gode forbilder for elevene.

Være godt kjent med inspeksjonsrutinene, være synlige og aktive voksne ute slik at alle elever kan føle seg trygge.

Følge opp og være lojale til de regler som gjelder. Slik at elevene opplever at alle de voksne i stor grad reagerer likt og følger opp uønsket adferd.

Vise alle elever respekt og ta kontakt med elevene på en slik måte at de ikke føler seg krenket.

 

Alle lærerne på Efteløt:

Utøver god klasseledelse, som skaper et positivt og trygt læringsmiljø som fremmer læring og sosialkompetanse hos elevene.

Bruker læringspartner aktivt slik at alle elevene i klassen blir godt kjent med hverandre og kan samarbeide med alle.

Har et felles ansvar for alle elevene på Efteløt skole.

Følger opp elever som opplever krenkende adferd og/eller mobbing.

Følger opp elever som har problemer med det sosiale samspillet.

Følger opp og jobber i klassene med resultatene fra Elevundersøkelsen og Trivselsundersøkelsen.

 

Ledelsen på Efteløt skole:

Skal legge til rette for, og sette av tid til det systematiske arbeidet for å opprettholde og videreutvikle et positivt skolemiljø, som fremmer læring og sosialkompetanse.

Være støttespiller for lærere og andre ansatte.

Være godt kjent med hva som skjer på skolen, i skoletid og SFO-tid.

Være synlige i friminutt.

Følger opp og legger til rette for analysearbeid og tiltaksplan i fht. resultatene på Elevundersøkelsen (5.-7.) og trivselsundersøkelsen (1.-4.)

 

Elevene på Efteløt:

Skal være godt kjent med ordensreglementet og tilsynsreglene, og med “nulltoleranse”-begrepet. De skal være kjent med konsekvenser ved brudd på reglene.

Oppfordres til å bruke elevrådet aktivt i saker som handler om hvordan vi vil ha det på Efteløt.

Er alle forbilder for hverandre.

 

Foreldre på Efteløt:

Skal være gjort kjent med ordensreglementet og tilsynsreglene, og konsekvensene ved brudd på disse.

Foreldrene er forbilder for barn og unge og spiller en viktig rolle i arbeidet med positivt skolemiljø.

Framsnakker i stedet for baksnakker skolen.

 

Til slutt:

For at skolen skal være et trygt og godt sted for alle våre elever er det viktig at vi har et godt samarbeid med FAU og foreldrene generelt. Vi oppfordrer dere til å ta kontakt med skolen dersom dere har innspill til arbeidet med positivt skolemiljø.

Gamlegrendsåsen skole

 

Forebyggende arbeid ved Gamlegrendåsen skole

Det er det daglige arbeidet med å skape et godt lærings- og skolemiljø som utgjør det viktigste arbeidet i kampen mot mobbing. På Gamlegrendåsen skole jobber vi målrettet og systematisk for å sikre et trygt og mobbefritt læringsmiljø.

Skolens ordensreglement og tilsynsregler

Skolen har utarbeidet et felles sett med regler som barn og voksne må følge. Reglene tar for seg det vi har lov til og ikke har lov til på skolens inne – og uteområder. Alle voksne har et ansvar for å følge med og gripe inn når regler brytes. Ordensreglementet omfatter også konsekvenser for regelbrudd

Klasseledelse

Klasseledelse er avgjørende for et godt læringsmiljø. God klasseledelse innebærer at læreren framstår som en tydelig og støttende voksenperson som skaper ro og forutsigbarhet i undervisningen.  Læreren er engasjert og støttende, og det er ingen tvil hos elevene om hvem som har ansvaret og bestemmer. Gamlegrendåsen skole har et kontinuerlig fokus på klasseledelse.

Utetjeneste / tilsyn

Lærere og barneveiledere har tilsyn når elevene er ute og har friminutt.

De voksnes tilstedeværelse fremmer et trygt og godt utemiljø.  Alle som har tilsyn ute bruker refleksvest for å være mer synlige.

Elevundersøkelsen

Elevundersøkelsen gjennomføres hver høst for alle elever på 5.-7. klassetrinn. Undersøkelsen er en av Utdanningsdirektoratets kartlegginger av læringsmiljøet på skolen.

Trivselsundersøkelsen

Skolen gjennomfører trivselsundersøkelse for alle elever hver høst. Undersøkelsen er skolens egen undersøkelse, som kartlegger læringsmiljøet med fokus på mobbing og plaging.

Elevsamtaler

Lærerne har jevnlige samtaler med elevene der læringsmiljøet er et viktig punkt.

SFO har også samtaler med elevene om trivsel.

Utviklingssamtaler

Formell underveisvurdering på Gamlegrendåsen skole skjer gjennom utviklingssamtaler med foresatte to ganger i året. EIevene er med foreldrene på den ene av utviklingssamtalene

Sosialfaglig team

Skolens sosialfaglige team består av en barneveileder og to lærere.

Sosialfaglig team jobber for å bedre det psykososiale miljøet ved skolen og er en hjelp for lærerne i dette arbeidet. Teamet jobber forebyggende, med strakstiltak, langsiktige tiltak og kompetanseheving for elever og voksne.

Skolemegling

Skolemegling er et systemtiltak som omfatter hele skolen. Det er 7.klasseelever som er meglere. De får opplæring og kurs i det å være skolemeglere.

I tillegg får alle klassene på 3. trinn opplæring i konflikthåndtering, samarbeid og kommunikasjon.

Hensikten med skolemegling er at alle elever skal lære å håndtere sine egne konflikter på en konstruktiv måte. I praksis vil det si at elever som er involvert i en konflikt, møtes til megling sammen med to elevmeglere som leder prosessen. Mobbesaker megles ikke.

Kulturverter

Kulturverter er elever som har viktige oppgaver når skolen får besøk av personer fra Den Kulturelle skolesekken og i forbindelse med andre representasjonsoppgaver ved skolen. De representerer skolen overfor utøverne og gjester. I tillegg skal kulturvertene bidra til å skape en positiv ramme rundt arrangementene og oppgavene de blir tildelt.

Kulturvertene er gode rollemodeller, og ordningen bidrar til elevmedvirkning.

Trivselsledere

Med Trivselsprogrammet legger trivselsledere fra 4.-10. trinn til rette for økt aktivitet i storefriminuttene. Alle elever skal få delta på aktivitetene.

Trivselsprogrammets mål er å:

  • fremme variert lek/aktivitet i storefriminuttene
  • legge til rette for at elever skal kunne bygge gode vennskapsrelasjoner
  • redusere konflikter blant elever
  • fremme verdier som inkludering, vennlighet og respekt

Elevråd

Elevrådet har jevnlige rådsmøter gjennom hele skoleåret. Hver høst velges to representanter og to vararepresentanter fra hver klasse. Elevrådet ledes av en elevrådskontakt (lærer). Elevrådet kan ta opp alle saker som gjelder læringsmiljøet ved skolen.

Fadderordning

6.trinn er faddere for elevene på 1.trinn. De ønsker skolestarterne velkommen og trinnene gjør ulike aktiviteter sammen. For skolestarterne er det en trygghet å kjenne noen større elever på skolen, og ordningen gir 6.trinns elevene et viktig ansvar.

Fadderne følger opp fadderbarna også på 2. trinn.

Skolens fellesarrangementer.

Skolen har flere fellesarrangementer igjennom skoleåret. Arrangementene styrker fellesopplevelsen og samholdet på skolen.

Manifest mot mobbing

På Gamlegrendåsen skole markerer vi hvert år regjeringens kampanje «Manifest mot mobbing». Det arrangeres samling i gymsalen der elevrådet har ansvaret. FAU deltar for å tydeliggjøre foreldrenes betydning i antimobbearbeidet.

Hvittingfoss skole

Hvittingfoss skole jobber gjennom hele året for et godt skolemiljø.

Vi har faste aktiviteter knyttet til dette, se årshjul:

 

årshjul_beta1

 

Alle de voksne ved skolen har fokus på å skape gode relasjoner mellom elevene. Viktige elementer i dette er:

  • God klasseledelse som bidrar til å bygge et positivt og støttende miljø.
  • Aktiv bruk av læringspartnere slik at alle elevene i klassen blir godt kjent med hverandre og lærer å amarbeide.
  • Faglige og sosiale aktiviteter på tvers av klasser.
  • Faste inspeksjonsrutiner. Det skal være nok voksne ute i friminuttene og disse skal følge med elevene i aktivitet for å skape trygge rammer og fange opp eventuelle uønskede hendelser.
  • Oppfølging av elever som opplever krenkende adferd eller mobbing.
  • Oppfølging og veiledning av elever som har problemer med det sosiale samspillet.

 

Elevene er også aktive i arbeidet med et godt skolemiljø. Viktige elementer i dette er:

  • Engleordning, eldre elever er vakter og lekekamerater for de minste i midttimen.
  • Aktivitetsledere fra valgfaget “Fysisk aktivitet og helse” arrangerer aktiviteter i midttimen for yngre og jevnaldrende elever.
  • Elevrådet arbeider med det sosiale miljøet og arrangerer klubbkveld for mellomtrinn, skoleball for ungdomstrinnet, turneringer og andre aktiviteter.

 

For at skolen skal være et trygt og godt sted å være for alle elevene er det viktig at vi har et godt samarbeid med FAU og foreldrene generelt. Vi oppfordrer dere til å ta kontakt med skolen dersom dere har innspill til arbeid med skolemiljøet.

Jondalen skole

Alle de voksne ved skolen har fokus på å skape gode relasjoner mellom elevene.

Viktige elementer i dette er:

  • God klasseledelse som bidrar til å bygge et positivt og støttende læringsmiljø.
  • Aktiv bruk av læringspartnere slik at alle elevene i klassen blir godt kjent med hverandre og lærer å samarbeide.
  • Faglige og sosiale aktiviteter på tvers av klasser.
  • Faste inspeksjonsrutiner
  • Oppfølging av elever som opplever krenkende adferd eller mobbing.
  • Oppfølging og veiledning av elever som har problemer med det sosiale samspillet.

 

Elevene er også aktive i arbeidet med et positivt skolemiljø.

Viktige elementer i dette er:

  • Faddere og fadderbarn møtes ca en gang i måneden.
  • Elevrådet tar opp temaet et positivt skolemiljø med jevne mellomrom.
  • Ved felles aktiviteter er elevene aktive i å beskrive ansvaret de har for at alle skal ha en positiv opplevelse ved slike arrangementer.

 

Foresatte er også aktive i arbeidet om et positivt skolemiljø.

Viktige elementer i dette er:

  • FAU tar opp et positivt skolemiljø og status vedrørende mobbing på alle FAU møter. Rektor orienterer.
  • Klassekontaktene arrangerer to aktiviteter for klassene årlig.
  • Foreldrene og skolen er enig om en inkluderende bursdagspolitikk.
  • Foreldrene er flinke til å møte opp ved arrangementer som skolen og FAU står for.

Kongsgårdmoen skole

 

 

Kongsgårdmoen skole og SFO - Hele barnet - hele dagen

Et helhetlig læringsmiljø mellom: skole – SFO – hjem og nærmiljø:

Den nysgjerrige eleven skal stimuleres til kreativitet og nyskaping
Den trygge eleven skal veiledes til selvrespekt og god samhandling med andre
Den aktive eleven skal oppleve aktivitet og lek i et inspirerende og utfordrende miljø
Den lærende eleven skal utvikle gode grunnleggende ferdigheter

Kongsgårdmoen skole og SFO driver et systematisk arbeid for å forebygge mobbing og krenkelser i skolen gjennom fokus på følgende områder:

- Utarbeidede og gode inspeksjonsrutiner med soneinspeksjon, forsterket inspeksjon for å forebygge mobbing/krenkelser og veiledning av elever i sosialt samspill.

- Alle elever underskriver en kontrakt mot mobbing

- Skolen har en klar strategi for håndtering av mobbing når det oppstår gjennom god klasseledelse, med fokus på relasjoner, struktur, klima og normer. Elevsamtaler fortløpende gjennom hele skoleåret, aldersblandede aktiviteter gjennom hele skoleåret og Skolepatrulje (7. trinn)

- «Zippys venner» (1. – 4. trinn) og «Det er mitt valg» (5. – 7. trinn) hvor man systematisk jobber med å fremme god psykisk helse og et godt psykososialt miljø. Målsettingen er å lære elevene å mestre dagliglivets problemer, identifisere og snakke om følelser samt støtte andre som har det vanskelig.

- Call to Care - et program med fokus på å styrke sosial kompetanse, empati, selvverdi hos både elever og voksne. Elevene lærer å ta vare på seg selv og å motta omsorg fra andre

 

Madsebakken skole

Positivt skolemiljø på Madsebakken skole og SFO

Madsebakken skole og SFO driver et systematisk arbeid for å forebygge mobbing og krenkelser i skolegården gjennom fokus på følgende områder:

• Utvikle skolens kompetanse i håndtering av krenkelser/digitale krenkelser og nettvett
• Ha et forsvarlig tilsyn
• Lage gode inspeksjonsrutiner/planer
• Etablere et ordensreglement for skolen i tråd med nasjonale forskrifter og Kongsberg kommunes føringer
• Ledelsen besøker alle trinn og snakker om retten til et godt læringsmiljø
• Delta i manifest mot mobbing
• Trivselsprogrammet – høy inkluderende aktivitet i friminuttene
• Fadderordning
• Elevmedvirkning gjennom elevråd, klassemøter og skolemiljøutvalg
• Smart oppvekst for å trene elevene i felleskapsferdigheter og styrker (Oppstart våren 2016)
• Bruke STOPP-regelen
• Ha en klar strategi for håndtering av mobbing når det oppstår
• Gjennomføre og evaluerer skolens årlige trivselsundersøkelser og
elevundersøkelsen for 5.-7. trinn med fokus på å  forbedre skolens læringsmiljø
• Bevisstgjørende elevsamtaler fortløpende gjennom hele skoleåret

SMART oppvekst
Skolen bruker verktøyet SMART oppvekst som en del av det daglige arbeidet med å forebygge mobbing og krenkelser. SMART oppvekst har fokus på hvordan man kan bygge inkluderende fellesskap og positive selvbilder gjennom å gi barn tilgang på et språk om styrker. Verdisettet og kompasskursen vi hele tida ønsker å styre etter må være SMART.
S - styrkefokus
M - medvirkning
A - anerkjennelse
R - relasjoner
T - trening
S- Styrkefokus. Fokus på personlige styrker skaper engasjement og gode relasjoner. Når vi vet at språk skaper virkelighet blir det avgjørende om vi leiter etter feil og mangler eller styrker hos hverandre. Det er mange sannheter om deg og meg, og det vi holder mest fokus på får vi mer av. Det å holde fokus på suksesser og suksessfaktorer gir mye bedre resultater enn et problemfokus, men problemer og vanskeligheter skal også anerkjennes og bearbeides.

M - medvirkning skaper engasjement og indre motivasjon. Gode velmente råd kan ofte falle på steingrunn eller fører til opposisjon, mens gode spørsmål kan føre til refleksjon og veloverveide avgjørelser. Alle stemmer er like mye verdt. Hvis man i en forsamling stiller spørsmål direkte i plenum er det noen få som tenker raskt og tør å hevde sin mening. Skal vi få alle stemmer i tale er en god metode å la hver og en få tenke litt selv, snakke med en eller flere før det samtales i plenum. På denne måten vil man også aktivere mange flere og ofte komme fram til mye bedre løsninger.

A - anerkjennelse. ALLE må oppleve å bli sett på med positive øyne og bli fortalt med ord og kroppsspråk at man er verdifull. Dette er mikroferdigheter som kan skape oppadgående eller nedadgående spiraler i relasjonen og i den andres liv.
Uenighet og ulik forståelse er kilde til framgang og refleksjon. Ved å prøve å være gjest i den andres tanker og prøve å forstå hvordan verden ser ut herfra vil man også kunne oppnå anerkjennelse og gode relasjoner også i slike situasjoner.

R - relasjoner. Smart handler om å sette relasjoner i sentrum. Når mennesker er sammen oppstår relasjoner. Hvis ikke det relasjonelle blir styrt på en slik måte at alle opplever inkludering vil det relasjonelle spillet føre til dannelse av klikker. Det betyr at noen er innenfor, mens andre faller utenfor. Det relasjonelle må styres på en slik måte at alle opplever sosial støtte, deltagelse og at sterke nettverk bygges.

T - trening. Skal man klare å styre etter denne kompasskursen må man trene jevnt og trutt. Det er mange ting i samfunnet og i oss selv som drar oss i en annen retning. Det er som med fysisk trening, det holder ikke å trene hardt i et halvt år og så si at nå kan jeg holde opp et halvt år. Trening er ferskvare. En viktig del av treninga er også det å gjøre feil og lære av disse. Her ligger det også svært mye læring. Men størst suksess gir jakten på suksesser.
Gjennom skoleåret jobber alle elvene på Madsebakken skole med 20 karakteregenskaper som de trener på.
I tillegg har vi en fokusegenskap for hver av de seks periodene vi har delt skoleåret inn i.
http://smartoppvekst.no/

madsbakken

Trivselsprogrammet
Madsebakken skole deltar i Trivselsprogrammet. Med Trivselslederprogrammet legger trivselslederne, utvalgte elever fra 4. - 7. trinn, til rette for økt aktivitet i storefriminuttene. Trivselslederprogrammet er en del av skolens strategi for å redusere mobbing og høyne trivselen. Trivselslederne får opplæring på kommunale leke- og aktivitetskurs i regi av Trivselslederprogrammet. Her gjennomgås et utvalg populære leker og aktiviteter. Trivselslederne får tips om hvordan de skal lede aktivitet og et foredrag om det å være inkluderende, vennlig og respektfull.
Trivselsprogrammets mål er å:
● Gi økt trivsel
● Gi økt og mer variert aktivitet i friminuttene
● Gi økt og mer variert aktivitet i undervisningen
● Bygge vennskap
● Forebygge konflikter og mobbing
● Fremme verdier som inkludering, vennlighet og respekt
http://www.trivselsleder.no/no/HJEM/

Raumyr skole

 

Positivt skolemiljø tiltak:
Fadderordning 1.tr – 6.tr. og 2.tr – 7.tr.
Trivselsledere
Elevmekling
Aktivt elevråd
(To ganger i året møtes alle ansatte og et av fokusområdene da er analyse av resultater som er relevante for oss på Elevundersøkelsen og trivselsundersøkelsen. Evaluering av tiltak og arbeidet med det positive skolemiljøet på Raumyr. )
Arbeid kontinuerlig med læringsmiljøet i klassene og på trinnene.
Overgangsmøter barnehage – barneskole og barneskolen – ungdomsskole. Vi har egen plan for begge overganger. De nye 1. klassingene inviteres til seks besøk før førskoledag i juni.
Fagmøter på tvers med ungdomsskolen og de tilhørende barneskolene, og ansatte i tilhørende barnehager og 1. klasselærere. Dette for å sikre et helhetlig skoletilbud.

Ansatte på Raumyr skal:
Arbeide systematisk hele året for å skape og opprettholde et positivt skolemiljø.
Arbeide for å skape gode relasjoner til alle elevene på skolen, ved å være trygge og tydelige voksne for elevene.
Arbeide for å skape og opprettholde en god og åpen kommunikasjon med de foresatte.
Være gode forbilder for elevene.
Være godt kjent med inspeksjonsrutinene, være synlige og aktive voksne ute slik at alle elever kan føle seg trygge.
Følge opp og være lojale til de regler som gjelder. Slik at elevene opplever at alle de voksne i stor grad reagerer likt og følger opp uønsket adferd.
Vise alle elver respekt og ta kontakt med elevene på en slik måte at de ikke føler seg krenket.

Alle lærerne på Raumyr:
Utøver god klasseledelse, som skaper et positivt og trygt læringsmiljø som fremmer læring og sosialkompetanse hos elevene.
Bruker læringspartner aktivt slik at alle elevene i klassen blir godt kjent med hverandre og kan samarbeide med alle.
Har et felles ansvar for alle elevene på Raumyr.
Følger opp elever som opplever krenkende adferd og/eller mobbing.
Følger opp elever som har problemer med det sosiale samspillet.
Følger opp og jobber i klassene med resultatene fra Elevundersøkelsen og Trivselsundersøkelsen.

Ledelsen på Raumyr:
Skal legge til rette for, og sette av tid til det systematiske arbeidet for å opprettholde og videreutvikle et positivt skolemiljlø, som fremmer læring og sosialkompetanse.
Være støttespiller for lærere og andre ansatte.
Være godt kjent med hva som skjer på skolen, i skoletid og SFO-tid.
Være synlige i friminutt.
Følger opp og legger til rette for analysearbeid og tiltaksplan i fht. resultatene på Elevundersøkelsen (5.-7.) og trivselsundersøkelsen (1.-4.)

Elevene på Raumyr:
Skal være godt kjent med ordensreglementet og tilsynsreglene, og med “nulltoleranse”-begrepet. De skal være kjent med konsekvenser ved brudd på reglene.
Oppfordres til å ta i bruk elevmekling der det er mindre konflikter, som ikke kan kalles mobbing eller alvorlig krenkende adferd.
Oppfordres til å bruke elevrådet aktivt i saker som handler om hvordan vi vil ha det på Raumyr.
Er alle forbilder for hverandre.

Foreldre på Raumyr:
Skal være gjort kjent med ordensreglementet og tilsynsreglene, og konsekvensene ved brudd på disse.
Foreldrene er forbilder for barn og unge og spiller en viktig rolle i arbeidet med positivt skolemiljø.

Til slutt:
For at skolen skal være et trygt og godt sted for alle våre elever er det viktig at vi har et godt samarbeid med FAU og foreldrene generelt. Vi oppfordrer dere til å ta kontakt med skolen dersom dere har innspill til arbeidet med positivt skolemiljø.

Skavanger skole

I tillegg bruker skolen følgende tiltak gjennom året for å sikre et positivt læingsmiljø:

- Trivselsvenner – elever på tvers av trinn starter aktiviteter i friminuttene
- MOT-TLK timer for 5.-7.klasse på tvers av trinn
- Uteskole for 1.-4. klasse
- Syngende skole
- Storsamlinger for hele skolen hvor elever på tvers av to trinn gjennomfører samlingen med
underholdning, sang og dans
- Dino-disko (FAU)-5.-7.klasse
- Samarbeid med barnehagene i skolekretsen

Positiv læringsmiljø

Et godt læringsmiljø er viktig for elevenes faglige mestring. Skavanger skole skal skape en læringsarena der elevene skal føle mestring og oppleve at det er kult å være flink. Skolen (undervisning og SFO) skal ha elever som er tolerante og åpne for ulikheter, og som er gode skolevenner. Elevene skal oppleve skolen som en god og trygg plass å være på. Skolen skal skape en delingskultur som gjør at man lærer av hverandre. Skolen skal legge til rette for et trygt, spennende og kreativt ute- og inneområde, og gi barna positive, konkrete erfaringer med oppgaver de vil møte i hverdagen.
Læringskultur
Holdninger til læring skapes gjennom en positiv læringskultur. En positiv læringskultur preges av at vi har respekt for hverandre og har aksept for forskjellighet. Dette fremmer skolen ved god klasseledelse der aktiviteter i timene legger opp til at alle må bidra, og aktivitetene bygger opp under nysgjerrighet og undring.

Elevadferd
Adferdsregulering er knyttet til hvordan vi aktivt jobber med og rundt elevadferd som bryter med gitte normer og forventninger. Det å jobbe med sosiale ferdigheter og sosial kompetanse gir mulighet for elevene til å lære i samarbeid med andre. Modellering og veiledning i relasjoner mellom elevene, vet vi gir størst effekt. Sosial kompetanse handler om å etablere kontakt med, opprette og holde på vennskap. Alle elever skal ha et elevmiljø som oppleves trygt og sikkert. At elever kjenner skolens ordensreglement, og at de er med på utvikle de regler og forventninger skolen har, jobber vi mye med.
Positive forventninger
På Skavanger skole har vi kollektive forventninger til positiv adferd. Få og klare regler som er formulert som positive forventninger til hva elevene skal mestre, er sentralt. Disse reglene er utgangspunkt for å opparbeide et godt læringsmiljø på skolen. Det har vært viktig å definere forventninger knyttet til faste situasjoner i løpet av dagen slik at lærere og barneveildere som jobber med elevene, kan ha en felles holdning til adferdsbrudd. Dette bidrar til trygge rammer for elevene.

Et godt læringsmiljø er en rettighet og en forutsetning for god læring. Mobbing er derfor noe som ikke skal tolereres. Det er viktig at skolen jobber aktivt med å forebygge og avdekke mobbing. En proaktiv holdning og klare retningslinjer for håndtering, virker forebyggende og er grunnlaget for å ivareta et godt elevmiljø.

Fravær
Fravær har en negativ effekt på elevens læring og etablering av sosiale relasjoner. Elever som er lenge borte fra skolen, kan miste mye læring både faglig, sosialt og emosjonelt. Konsekvensene kan bli store. Skolen har klare regler knyttet til fravær. Lite fravær fører til større stabilitet i elevgruppen, noe som gir tryggere rammer og bedret elevmiljø for den enkelte elev. Skolen anbefaler ikke å ta elever ut av undervisning om det ikke er helt særskilte grunner for det.

Skolens oppfølging:

- Godt samhold voksne og barn, der voksne bygger relasjoner og ser på seg selv som forbilder for elevene.
- Ha trygge voksne som fremstår som klare ledere.
- Ha gode rutiner i forhold til å følge opp elever i friminutt og utetid.
- Bruke skolens regelverk og forventninger aktivt i sitt daglige arbeid.
- Bruk av sosiale ferdighetsgrupper (magisk gruppe og tegnefortelling) for å gi elever som strever med sosial  mestring et grunnlag for å føle seg inkludert og akseptert.
- Bruke uteskole som en aktiv del av elevenes læring.
- Bruk av mål-time og «utfordringsuker» for å øke elevens læring og følelse av mestring.
- Bruk av leksehjelp for 3.-7. klasse.
- Lekseveiledning for elever og foresatte på 1.trinn.
- Bruk av «Slik vil vi ha det i klassen» for å sikre en lik håndtering av situasjoner i klassen.
- Følge opp elever og foresatte som opplever krenkende adferd, mistrivsel eller mobbing, og følge skolens og  kommunes handlingsplan i forhold til § 9a.
- Delta i Den kulturelle skolesekken, Naturskolen og Den syngende skole for å få
fellesopplevelser og styrke samholdet.
- Gjennomføre miljødager og teknologidager og delta på energikamp (7.trinn)..
- Bruke alternative læringsarenaer når det er behov.
- Tett oppfølging av fravær.
- Klassemøter.
- Gutte-og jentemøter i klassene.
- Barnemøter på SFO.

Leders ansvar
Støtte og veilede i saker som omhandler elevenes læringsmiljø og trivsel. Ha et overordnet ansvar for kontakt med samarbeidspartnere utenfor skolen. Bidra til å se muligheter og legge til rette for utvikling og samarbeid både internt og eksternt. Leder skal sørge for at kompetansen til de voksne brukes på riktig sted, slik at skolen kan dra nytte av den.

Lærers ansvar
Etterse at elevens faglige og sosiale progresjon står til forventningene. Påse at elevene har det bra og melde fra til leder om det er elever som ikke opplever et godt læringsmiljø. Samarbeide om klasseledelse og elevens læring i et videre perspektiv enn bare i «eget» klasserom. Bidra til at Skavanger skole fremstår som en helhet med felles ansvar for elevens progresjon faglig og sosialt fra 1.-7. klasse.
Være fleksibel og se løsninger for sambruk og utvikling. Bidra til at SFO kan bygge videre på tema og fagstoff. Være seg bevisst SFO som en læringsarena.

Barneveileders ansvar
Være engasjerte, se muligheter og ta initiativ. Aktivt innhente ideer fra undervisning som kan støtte opp om barnets utvikling i SFO. Kjenne til og håndheve klassestandarder og skolens reglement. Bidra til at Skavanger skole fremstår som en helhet og ivareta «Hele barnet – hele dagen» gjennom både undervisning- og SFO-tid. Gi elevene et variert tilbud, og sikre et godt læringsmiljø.

Skrim ungdomsskole

Vi er en ungdomsskole som ønsker å utgjøre en forskjell for våre 230 elever.
Vi vektlegger tillit og relasjoner for å skape et godt miljø for læring.
Vi vektlegger kommunikasjon, kreativitet, samarbeid og kritisk tenkning for å gi elevene mulighet til å kunne velge seg et godt liv i fremtiden.

Tislegård ungdomsskole

 

 

Forebyggende arbeid mot mobbing ved Tislegård ungdomsskole

Det er det daglige arbeidet med å skape et godt lærings- og skolemiljø som utgjør det viktigste tiltaket mot mobbing. Ansatte ved Tislegård ungdomsskole skal vise elevene både emosjonell og faglig støtte og gjennom dette legge grunnlaget for et trygt og godt læringsmiljø for elevene. Alle ansatte har fokus på å bygge gode relasjoner til alle elever.

Ved oppstart av skoleåret gjennomgås ordensreglement på skolen, med fokus på at alle må jobbe for et godt inkluderende læringsmiljø. Skolen har utarbeidet et felles sett med regler som alle elever må følge. Alle voksne har et ansvar for å følge med og gripe inn når regler brytes. Ordensreglementet omfatter også konsekvenser for regelbrudd.

Lærere og assistenter har inspeksjon når elevene har friminutt med stor voksentetthet. De voksnes tilstedeværelse fremmer et trygt og godt utemiljø. Alle som har tilsyn ute bruker refleks vest for å være mer synlige.

For å bli bedre kjent drar 8. og 9. klassene på tur i nærmiljøet rett etter oppstart.
9. trinn drar på telttur i september eller mai måned. 10. trinn drar på Toleransetur i høsthalvåret og arrangerer selv skoleball tidlig vår. Skolen har også vinteraktivitetsdag og miljødag der elevene er aktive på tvers av trinn og klasser.

Hver høst gjennomfører vi den ikke-anonyme mobbeundersøkelsen SPEKTER. Den gir god informasjon som systematiseres av kontaktlæreren i et samarbeid med andre som har klassen. Hvis denne gir informasjon om mobbing, gripes dette fatt i. Informasjon fra SPEKTER brukes til videre arbeid med klassemiljøet og elevsamtaler. SPEKTER kan også brukes ved behov, som når skolen blir varslet om mobbing eller selv får mistanke. Den kan også brukes som et verktøy for å kartlegge miljøet i klasser som trenger ekstra oppfølging.

Høst og vår gjennomføres elevsamtaler og utviklingssamtaler. Kontaktlærer har først samtale med eleven og deretter med foresatte i utviklingssamtalen. Her vil tema som skolemiljø og elevens utvikling tas opp.

Elevundersøkelsen gjennomføres hver høst for alle elever på 8. til 10. klassetrinn. Undersøkelsen er en av Utdanningsdirektoratets kartleggingsverktøy av læringsmiljøet på skoler. Denne undersøkelsen blir brukt i skolens arbeid for å fremme et godt psykososialt- og læringsmiljø.

Etter elevundersøkelsen, har skolen undervisningsvurdering. Denne vurderingen skal utvikle dialogen mellom lærer og elev, og den skal dreie seg om forhold som de sammen eller hver for seg kan gjøre noe med.

Helsesøster er tilstede på skolen to dager i uken. På 8.trinn har hun samtalegrupper med alle elever, og på 9. og 10. trinn har hun informasjon og undervisning om psykisk helse.

I tillegg til de ordinære foreldremøtene høst og vår arrangeres det temakveld for foresatte om digital mobbing i vår semesteret.

Vestsiden ungdomsskole

 

Vestsiden ungdomsskole
Aktive elever og et høyt faglig nivå
Vestsiden ungdomsskole er en av Kongsberg kommunes 13 grunnskoler. Skolen ligger i sentrum, og ble bygd i et område knyttet til Kongsbergs gamle bebyggelse. Området ble benevnt som Skarstenhagen, og skoletomten var tidligere benyttet til Kongsberg sølvverks materialhus, verksted og seinere til Kongsberg treindustri.

Skolebygningene som er fra 1957 er vedtatt revet og fra skolestart 2019 skal ny ungdomsskole stå klar på den samme sted. Skoleåret 2016/2017 er med andre ord det siste året med drift i de gamle bygningene.
Vestsiden ungdomsskole har drøye 300 elever inneværende skoleår. Våre elever kommer primært fra barneskolene Jondalen, Skavanger, Raumyr og Wennersborg. Skolen består av 4 klasser på 8.trinn, 5 klasser på 9.trinn inklusive Innføringsklassen og 5 klasser på 10.trinn inklusive Villa Ro.

Skolen er privilegert ved å ha et stort flerkulturelt innslag hvor mange nasjonaliteter er representert i elevgruppen. Skolen skal dyrke mangfoldet og de muligheter og utfordringer dette gir. Dette skal være skolens styrke.
Kvalitetsutviklingsplanen for grunnskolen i Kongsberg har følgende visjon:
“Verden er min mulighet – prepared for the world”.
Det unike for kommunens skoler skal synliggjøres gjennom satsing på realfag, og det skal være et høyt ambisjoner med hensyn til læring og læringsmiljø. Skolen har høye forventinger til alle elever og etterstreber et høyt læringstrykk. God læring utfordrer den enkelte elev og legger vekt på grunnleggende ferdigheter. Vestsiden ungdomsskole har i tillegg til en satsing på realfag et særlig ansvar for og fokus på grunnleggende leseferdigheter og norskkunnskaper. Alle elever bruker digitalt verktøy i form av læringsbrett.
Skolens motto er: Aktive elever og et høyt faglig nivå
På Vestsiden ungdomsskole skal fagene ha en stor betydning. Det vil si hele fagbredden fra matematikk til mat og helse. Dette fordi vi tror at alle fag samlet utgjør en felles påvirkning på våre elever. Vi har som mål at skolen skal være preget av variert og elevaktiv opplæring, at undervisningen har god struktur og at elevene får gode tilbakemeldinger og veiledning i den videre læreprosessen.
Vestsiden ungdomsskole skal preges av god klasseledelse og gode relasjoner mellom elev og lærer i et positivt læringsmiljø.

Wennersborg skole

 

 

ARBEID FOR ET POSITIVT SKOLEMILJØ – WENNERSBORG SKOLE

 Wennersborg skole
-
et godt sted å være, et godt sted å lære – kunnskap for livet. 

 Wennersborg skole er en barneskole som for tiden har ca. 240 elever, 27 pedagoger, 1 vernepleier og 9 assistenter som jobber både i skolen og på SFO. Vi har et stort innslag av ulike nasjonaliteter representert blant elevene på vår skole, noe som gjenspeiles i et tolerant og raust miljø der vi verdsetter at vi er forskjellige. Miljøet er inkluderende og preget av trygghet, mestring og trivsel. Wennersborg skole har som mål å ruste barna for fremtiden – faglig og sosialt. Vi jobber tett sammen i hverdagen, og har tro på at fellesskap og samarbeid gjør oss bedre. Vi jobber gjennom hele året for et trygt og positivt skolemiljø.

 

Strategier for forebyggende og holdningsskapende arbeid for positivt skolemiljø:

  • Tydelig og involvert skoleledelse
  • Fokus på god klasseledelse med vekt på å bygge gode relasjoner mellomlærer-elev, lærer-klasse, elev-elev, lærer-foresatt.
  • Legge til rette for god elev- og foreldremedvirkning og et godt skole-hjem samarbeid

 

Dette kjennetegner elevene:

  • Vi er aktive, gjør vårt beste for å lære – og setter oss mål.
  • Vi synes det er spennende og morsomt å lære.
  • Vi hører på de voksne og følger skolens regler.
  • Vi føler oss trygge og trives på skolen.
  • Vi føler oss sett og hørt av de voksne på skolen.
  • En Wennersborg-elev er en god venn.

 

Som ansatt jobber vi for og strekker oss mot:

  • Å være gode rollemodeller, godt kvalifiserte og kunnskapsrike voksne.
  • Å undervise på en variert måte, tilpasset den enkelte elev – faglig og sosialt.
  • Å se og ta hver enkelt elev på alvor, vise omsorg og respekt og gi dem tro på seg selv.
  • Å være tydelige og forutsigbare voksne som har en felles holdning til grensesetting
    og regler.
  • Å fremme et læringsmiljø preget av ro, orden og struktur i samspill med gled
    og humor.
  • Å være profesjonelle samarbeidspartnere som deler på kunnskap, utfordrer og
    støtter hverandre.
  • Å møte foreldrene med åpenhet og respekt.

Som forelder jobber vi for og strekker oss mot:

  • Å formidle positive holdninger til læring og følge opp barnas skolearbeid.
  • Å snakke pent om skolen og bidra til et godt samarbeid.
  • Å ta raskt kontakt med skolen dersom det er noe det må gripes fatt i.
  • Å ta skolens råd og regler på alvor.
  • Å bidra til et trygt og inkluderende skolemiljø der ingen holdes utenfor.
  • Å følge opp trinnets sosiale plan og gjøre oss kjent med andre foreldre og
    elever på trinnet.

 

Som ledelse jobber vi for og strekker oss mot:

  • Å drifte og utvikle organisasjonen Wennersborg til en god skole.
  • Å legge til rette for et godt lærings- og arbeidsmiljø.
  • Å møte barn, foreldre, ansatte og andre samarbeidspartnere på en vennlig
    og profesjonell måte.
  • Å være blant elevene og lære dem å kjenne for å oppnå god kontakt.
  • Å være tydelige, kompetente og motiverende ledere.
  • Å drive godt utviklingsarbeid, legge til rette for kompetanseheving, og
    stille krav.
  • Å være lyttende, støttende og åpne for nye tanker og innspill.

 

For å sikre kontinuitet i tiltak for å forebygge og avdekke mobbing settes faste tiltak på skolen inn i en kalender over skoleåret:

 

Hva Når Ansvar
God skolestart

Følge rutiner for god skolestart for 1.trinn, 2.-7.trinn og nye elever som begynner i løpet av skoleåret.

Hele året Ledelsen og lærere
Regler og forventninger

Gjennomgang av skole- og klasseregler.

Gjennomgå forventninger til positiv atferd på skolens ulike arenaer.

Ved skolestart Ledelsen for personalet.
Kontaktlærer for elevene.
Plan for positivt skolemiljø

Gjennomgås og gjøres kjent for elever og foresatte.

Ved skolestart Kontaktlærer
Inspeksjon/tilsyn

Gjennomgang av inspeksjonsrutinene. Kartlegging av mobbeområder ute og inne. Kartlegging av elever som trenger spesiell oppfølging i friminuttene.

Ved skolestart Ledelsen

Personalet Elevrådet

TL-programmet
Aktivitetsleder legger til rette for positiv aktivitet i friminutt ved å benytte elever som trivselsledere.
Hele året Aktivitetsleder
Elevundersøkelser

Elevundersøkelse for 5.-7.trinn og trivselsundersøkelse for 1.-4.trinn. Oppfølging av resultatene.

Høst Kontaktlærer

Ledelsen

Elevråd
Aktivt elevråd i skolemiljøarbeidet.
Hele året Kontaktlærer

i Elevrådet

Klassemøter

Klassemøter avholdes regelmessig.

Hele året Kontaktlærer
Sosial kompetanse

Hvert trinn har mål for sosial kompetanse.

Hele året Personalet
Fadderordning/aktiviteter

Elever i 6.klasse er faddere for 1.klasse.

Hele året Kontaktlærere på 1.og 6.trinn
Trivselsfremmende tiltak

Årshjulet/halvårsplanen vår skal inneholde trivselsfremmende sosiale aktiviteter og samlinger.

Hele året Plangruppa/ elevrådet
Elevsamtaler

Elevsamtaler mellom lærer og enkeltelev med spørsmål om trivsel og trygghet gjennomføres minst en gang i halvåret. Loggbok kan også brukes.

Hele året Kontaktlærer
Ansvarsområder på de ulike trinn

Ansvar for fellessamlinger og ulike oppgaver gjennom året som å dele ut melk, tømme plastavfall, TL-ledere, minibibliotekarer, kulturverter, besøksdager for skolestartere, faddere, pynte juletreet m.m.

Hele året Lærere

Elever

Foreldresamarbeid

Elevmiljøet skal være tema på foreldremøter.
Sosialt årshjul for klassen – foreldregrupper.
Trivsel skal være tema på alle utviklingssamtaler.
Samarbeidsorganer som FAU, SU og SMU.

Høst og vår Kontaktlærer/

klassekontakt

Foresatte

Kontaktlærer

Rektor/foresatte

Overganger

Følge planen for gode overganger mellom barnehage – barneskole og barneskole – ungdomsskole.

Vår Ledelsen

Kontaktlærere

 

Miljøskapende tiltak og fellesarrangement gjennom året:

August       God start – fokus på trivsel

Gjennomgang av forventninger og regler

Valg av elevråd

 
September       Kampanjeuke mot mobbing

Fellessamling med fokus på vennskap

Aldersblanda aktiviteter

Høsttur for hele skolen

Foreldremøter

Oktober       FN-samling og Unicef-runden

Leirskole 7.trinn

Utviklingssamtaler

November       Teknologiuka og BlimE-dansen

Elevundersøkelsen og Trivselsundersøkelse

Trivselstiltak ved elevrådet

Desember       Adventsamlinger og Juleverksted

Julegudstjeneste m/alternativt opplegg

Trivselstiltak ved elevrådet

Juleavslutninger

Januar       God start på vårhalvåret
Februar       Vinteraktivitetsdag

Foreldremøter

Mars       Trivselstiltak ved elevrådet
April       Utviklingssamtaler
Mai       Vårsamling

Øving til 17.mai

Trivselstiltak ved elevrådet

Rusken-aksjon

Tinestafett og Kongsgårdmoen-stafett

Juni       Idrettsdag og Fotballcup

Foreldremøte for neste års 1.trinn

Besøksdag kommende 1.trinn

Fellessamling med fokus på 7.trinn

Sommeravslutninger

Hele året       Elevsamtaler

Underveisvurdering faglig og sosialt

Trivselslederprogrammet

Aktivt elevråd

Fysfos – voksenstyrt fysisk aktivitet

Fadderaktiviteter mellom 1. og 6.trinn

Naturskolen

Den kulturelle skolesekken og Sølvtråden

Temadager/uker

Foreldregrupper - sosiale samlinger for klassen gjennom året utenom skoletida

Klassemiljøarbeid og nettvett

 

 

Til slutt:

Vi ønsker at Wennersborg skole skal ha et skolemiljø som oppleves positivt av både elever, foresatte og skolens personale. For at elevene skal få sin læring i et utviklende, godt og trygt skolemiljø er det avgjørende at skolen har et godt samarbeid med FAU og foreldrene generelt. Elevene er vårt felles ansvar. De skal ha visshet om at lærere og foresatte samarbeider om deres læring og utvikling. Det er positivt med aktive foreldre! Vi oppfordrer dere til å ta kontakt med skolen dersom dere har innspill til arbeidet med
positivt skolemiljø.

Varsling

Alle skoler må følge handlingsplikten og varsle rektor ved mistanke om mobbing.

En hver klagesak på det psykososiale miljøet må dokumenteres. Med dokumentasjon menes logg på hendelsesforløp, oppfølgingsplan, telefonsamtaler med foreldre, møtereferater m.m. Dokumentasjonen oppbevares alltid i mappa til den som opplever krenkelser eller mobbing. Ved påvist mobbing skal det også ligge kopier av dokumentasjon i mobberens mappe.

SE STEGENE

Steg 1:

Varsle rektor

Bruk skjema for varsling og send det til rektor med kopi til kontaktlærern.

NESTE STEG

Steg 2:

Undersøk

Følg opp elevene, starte undersøkelse på klassenivå

NESTE STEG

Steg 3:

Varsle foreldre

Bruk skjema for varsling av foreldre.

TIL OPPFØLGING

Oppfølging

Skolen følger opp varslingen og setter i verk tiltak om de oppdager at noen har blitt mobbet.

SE STEGENE

Steg 1:

Inkalle berørte

Innkalle berørte parter til møte snarest mulig.

NESTE STEG

Steg 2:

Forslag til aktivitetsplan

Skrive referat og lag aktivitetsplan. Send referat og aktivitsplan til berørte parter.

NESTE STEG

Steg 3:

Oppsummering og evaluering

Innkalle til –  og gjennomføre oppsummerings- og evalueringsmøte

NESTE STEG

Steg 4:

Dokumentasjon arkiveres

Dokumentasjon i saken legges i kommunens sak- og arkivsystem og i elevmappen:

  • Skriftlig eller muntlig henstilling fra foreldre eller elev.
  • Innkalling til møte med de som klager eller kommer med henstilling om tiltak.
  • Referat fra møte og aktivitetsplan.
  • Innkalling til oppsummeringsmøte etter at saken er undersøkt eller tiltak iverksatt.
  • Referat fra oppsummeringsmøte.
  • Aktivitetsplan
  • Evt. klage på aktivitetsplan.
  • Evt. nye referater og innkallelser når Fylkesmannen blir koblet inn i saken.